Hytteplanmila 2013

Denne uka har jeg vært i Trondheim på en ukes kurs i forbindelse med studiene som har vært utrolig bra. Men det sier seg selv at når man bor på hotell 1 uke, blir ikke kostholdet helt optimalt. Har jo prøvd å spise vanlig mat, men man får ikke fulgt med på hvilke ingredienser som blir brukt i lunsjen og middagen. 

Trening i Trondheim er fint det. Hadde intervalltrening med Løplabbet på tirsdagen og ble skikkelig støl etterpå, noe jeg kjenner litt av enda. I tillegg har vi gått endel her, og senest torsdag gikk jeg 10km, og fredag gikk jeg bare 3-4 km med koffert og tung bag. Men det er sikkert bare fint det? Ikke hvis man vil perse kanskje? Nei, det er det nok ikke for en vanlig mosjonist som meg. 

Behovet for søvn er stort, men ikke alltid jeg sover like godt på ukjente plasser. Så der har vi enda en forstyrrelse som kan være med på å gjøre dagsformen dårlig. 

Når det gjelder treninga har den generelt vært litt dårligere dette året som jeg har holdt på med studier og oppgaveinnleveringer. Men jeg har jo trent annenhver dag cirka om ikke like målrettet hver gang. 

Dette handler jo om prioriteringer og dette året har skolen vært det viktigste.

Neste år skal fokus ligge på å øke farten og bedre konkurransetider. 

Torsdag ettermiddag / kveld fikk jeg sms av bestekompisen til mannen min som ba meg om å bli med på Hytteplanmila for da kunne vi reise sammen. Jeg har jo gått og tenkt på at jeg vil melde meg på i lang tid, men fikk ikke ut den berømte fingeren. Men da han sendte sms'en fikk jeg endelig bestemt meg: Ja, jeg blir med. Kan i det minste ta det som en treningstur for oppladningen har jo ikke vært optimal hverken hele høsten eller siste uka. Dessuten får man løpe sammen med mange andre dette siste løpet som avslutter løpssesongen for mange. I fjor på samme dag, var dagsformen dårlig. Jeg fikk melkesyre etter Steinsletta som gjorde de siste 4km vonde for ikke å snakke om pulsbakken.

I år våknet jeg i ganske grei form, og beina kjentes fine ut under oppvarmingen. 

Så gikk starten og jeg hang meg på mannen med 50-ballongen. Han var veldig oppmuntrende og fortalte hva vi hadde i vente og løp jevnt og trutt i 5min per km som passet meg veldig fint. En god stund. Løypa er også veldig godt merket med merking for hver kilometer. Det var litt publikum som stod og heiet langs løypa og det var hyggelige heiarop som hjalp oss videre.

Etter 5 km var det drikkestasjon med enten vann eller sportsdrikk. Tok meg tid til en slurk med sportsdrikk før jeg løp videre. 

Jeg hang fortsatt med 50-ballongmannen og syns tempo var fint helt til vi kom til 7 km og litt stigning. Da forsvant ballongmannen lenger og lenger unna. Jeg var livredd for å få så mye melkesyre at jeg skulle bli helt stiv, men jeg kunne nok gitt litt til.

Så var det 1km igjen til mål og det var fin merking for hver 100m noe som er bra og motiverende. Beina løp greit, men kjente at jeg begynte å bli litt sliten nå og jeg begynte å nærme meg pulsbakken. 200 m med lett stigning som kan være ganske tøff på slutten av en 10 km. Det stod mye folk på hver side av bakken og heiet og mest av alt hadde jeg lyst til å bare hvile litt, men det gjør man jo ikke når folk står og heier!!! Så jeg løp over målstreken om enn ikke så raskt, men kom inn på tiden 51.04 som jeg er ganske fornøyd med selvom det ikke var ny pers! Richard løp inn til ny pers og den gode tiden 42.01. Neste år har vi planlagt å perse begge to :-)

Resultater

Oppsummering: Fin løype og veldig bra arrangement til tross for at det var mange flere deltakere med enn i fjor. Gode boller fra Baker Narum var det og, og god stemning inne i Holehallen. Eneste jeg har å utsette litt på, er toaletter. Lange køer og få doer. 

Ellers møtte jeg på både kjente og ukjente løpere som det var hyggelig å hilse på og slå av en prat med. Alt i alt en fin dag :-) 

Jeg har ikke så mange bilder fra i dag, men legger ut et par etter hvert...

Her kommer et bilde jeg fant inne på Ringsport sine sider. Det er tatt den siste km før mål. Jeg er hun i svart med røde joggesko som løper blant alle mennene :-)

Oslos Bratteste og melkesyre i leggene

"Jeg liker veldig godt motbakker, jeg." pleier jeg å formidle rundt omkring.
Jeg vet ikke hvorfor, men mulig jeg liker jeg å ha det litt vondt.
Jeg kan i hvert fall bekrefte at jeg har hukommelse som en gullfisk.
Jeg hadde fullstendig glemt hvor vondt jeg fikk i leggene av den første bakken, Helveteskneika, i fjor.
Da jeg kjente igjen de velkjente melkesyresmertene i leggene, tenkte jeg på hva i all verden jeg hadde begitt meg ut på.
Igjen.
Og det etter 400 m! Det var 2.3 km igjen!!
Jeg lurte på hvorfor i all verden jeg ikke hadde trent mer motbakker i år og hvorfor jeg hadde hoppet over leg-curl-øvelsene de siste månedene. Og det var VONDT i leggene!
Jeg motiverte meg selv videre ved å minne meg på at jeg er i mål om ca 25-30 minutter.
Etter 400m kom det en nesten flat strekning på 50 m før neste kneik kom, og jeg klarte å l ø p e noen få meter før neste kneik kom.
De bratteste kneikene var helt umulig å løpe. I hvert fall for meg. Også for de fleste av de jeg så rundt meg.
Stillingen i de verste bakkene var ganske bøyd med armene på lårene. Se bilde litt lenger ned, der jeg har noen få meter igjen til mål.
Her er løypeprofilen sakset ut fra Oslos Bratteste sine sider på nettet:

Som alle kan se er det ikke veldig mange flate partier "å hvile" i. Men da vi runder 1,5 km, er det faktisk mulig å løpe litt. Det var deilig, men ikke langt nok til å løpe ut melkesyren av leggene. For etter en liten stund, er bakkene der igjen og leggene kjennes veldig godt igjen.
Bakkene mot mål er litt mindre bratte, men det hjelper ikke så mye når man skulle hatt en aldri så liten hvil. Det tillater man seg jo ikke, for man vil jo ha en bra tid.
Og helst sette pers i denne løypa.
Jeg (og ikke glem hukommelsen som gullfisk) trodde jeg hadde satt ny pers med en tiendel sekund fra i fjor (hehe), men da jeg sjekket resultatene fra i fjor, så jeg jo at jeg hadde 10 sekunder dårligere i år. Jeg får bare si at jeg kommer sterkere tilbake når skoleåret er fullført :o)
Følelsen man får etter å ha kommet i mål, er jo bare deilig, full av endorfiner som man er.

Arrangementet er utrolig bra og jeg liker at det er et løp for alle. Deltakerantallet har nesten doblet seg fra i fjor og det viser hvor populært det har blitt. Så tusen takk til arrangørene og alt hjelpemannskap for et helt fantastisk arrangement. Jeg er med igjen også neste år, og da skal jeg sette ny pers!

Her følger bilder:

På bunnen av bakken med Helveteskneika på begge bildene under. Bildene lyver litt med hensyn til at de ikke viser ordentlig hvor bratt det egentlig er:

Under er et bilde av meg rett før mål. Legg merke til stillingen, enda her var ikke bakken så veldig bratt.

10 for Grethe, Oslomaraton 2013

På torsdagskvelden da jeg kom hjem fra Trondhjem etter første skoleuka, kjente jeg et snev av forkjølelse. Fredagen kjente jeg det samme, så jeg prøvde Heming Leiras superkur på fredagskvelden. Syns halsen og nesa kjentes litt bedre ut, da jeg våknet lørdag morgen. Kroppen derimot kjentes tung ut, så det var nok ikke dagen for ny pers.

Vi pakket og gjorde oss klar for Oslotur.

Vi kom til Oslo i 12-tiden og de tøffe maratonløperne hadde vært i gang et par timer allerede. Det var veldig mye folk ute i gatene og fin stemning. Været var helt perfekt med fin sol. Jeg hentet startnummer og var for sent ute til å få t-skjorte i min størrelse. Det var litt dumt, men det er vel sånn det må bli når man bor litt reisevei fra Oslo og ikke har mulighet til å hente startnummer før løpsdagen?

Det var så herlig å se på de andre som løp og var så flinke. Er imponert over alle som løper maraton! DET er sterkt og tøft!! Jeg vet hvor mye trening som ligger bak.
Men alle som løper, uansett distanse, er veldig flinke.

Så nærmet starten for 10 km seg. Varmet opp litt på en grusvei ved festningen først, men så begynte klokken å nærme seg 15.30. Jeg var seedet inn i pulje 2 og skulle starte 15.33. Det var så vanskelig å finne veien frem til puljeinngangen. Måtte gå rundt hele Rådhusplassen, for det meste var stengt av. Men fant heldigvis puljen i tide. Så på bildet her står jeg klar i pulja mi og venter på at pulje 1 skal avgårde.

Så var pulje 1 avgårde! Da var det vår tur med den spennende nedtellingen. Stod og gledet meg til å bli ferdig. Bang! Der var vi avgårde. Det ble litt kø-løping på begynnelsen, før det begynte å løse seg litt opp. Sånn må man regne med at det blir når det er så mange startende. Det var jo hele 7 puljer og 7000 startende i 10 for Grethe. Etter hvert ble de endel sikksakk-løping for å løpe forbi de som gikk blant annet. Det var litt slitsomt at de som gikk, gikk flere i bredden og stengte for de som kom løpende bakfra.
Jeg kjente egentlig fra første km at dette skulle bli en hard 10-kilometer. Jeg hadde våknet opp med 2 kg ekstra væske i kroppen lørdag morgen, og beina kjentes numne og tunge ut ganske tidlig i løpet. Kroppen spilte altså ikke på lag, og oppe i hodet surret: "Orker jeg dette? Skal jeg gjennomføre 10 km med denne formen?" og "selvfølgelig skal du gjennomføre! Du har aldri brutt et løp! Det er bare 10km! Det klarer du!!" Og slik gikk no minuttan.....
Hele løypa føltes som en stor motbakke!!
Endelig så jeg 5 km-merket, nå er det bare 5 km igjen! Jippi!!
Not!
Jeg prøvde å glede meg over at det var så fint vær og at det var så mange folk som løp. For ikke snakke om det fantastiske publikumet som stod rundt omkring i HELE løypa og heiet og fikk løperne fremover. Det var utrolig flott altså!
Men tror ikke jeg orket å smile så veldig - full av melkesyre som jeg ble etterhvert. Hadde melkesyre overalt. Beina ble bare tyngre og tyngre. Jeg er ganske sikker på at jeg IKKE hadde negativ splitt i år altså. Den var så positiv som den kan få blitt!
Jeg kom plutselig på at etter den første "motbakken" (hehe, man kan ikke akkurat kalle det en motbakke, men siden alt føltes som motbakker denne dagen, kaller jeg det motbakke) fikk jeg plutselig dotter i ørene og det begynte nesten å svinge litt i hodet. DET var en følelse jeg aldri har kjent før mens jeg har løpt. Lurer på hva det var? Holdt jeg på å besvime? Jeg som aldri har besvimt... Snodig var det og jeg kjente snev av det flere ganger i løypa, men ikke så hardt som første gangen.

Mannen min stod og heiet på meg etter 2 km og gav meg karbodrikke, og fikk nok de eneste smilebildene gjennom den konkurransen. Nei forresten, min gode venninne Siri Helene, dukket opp like før Grønland og da klarte jeg å smile og løfte armen og vinke til og med! Mamma, pappa, barna mine, mannen min og Siri fikk jeg se flere ganger! Det var så hyggelig med kjente rundt om i løypa. Tusen takk for at dere var der!

Ja, jeg kom meg gjennom løypa og til mål på den nest dårligste tiden jeg har løpt en 10 km på noen gang. Tiden ble 52.52.
Nå kan det bare gå en vei og det er oppover. Jeg har jo sittet mye med hovedoppgave i hele sommer/ høst.
Jeg har fått trent ca annenhver dag, selv om jeg ikke har trent like lenge som tidligere. Men jeg tror dagsformen har mye å si altså, og med begynnende forkjølelse i kroppen og den syklusrelaterte lagringen av væske har nok hatt litt å si, uten at jeg skal legge hele unnskyldningen på det.
Jeg er glad jeg fullførte!

Arrangørene har gjort en kjempebra jobb med å arrangere denne kjempestore løpsfesten som Oslomaraton har blitt til tross for nettproblemer løpsdagen!! Det eneste jeg har å utsette er resultatlistene, som det var mye rot med, og det er fortsatt ikke i orden i skrivende stund.
Her kommer litt bilder fra løpsfesten tatt av meg og min mann :-)

Før start i pulje 2:

Før start med halvmaratonløperne i bakgrunnen:

En av drikkestasjonene, og når vi snakker om det syns jeg de var kjempeflinke til å lange drikke under løpet :-)

Før start på 10 for Grethe:

Meg ganske tidlig i løypa:

Intervalltrening med Løplabbet Trondheim

I dag fikk jeg endelig vært med på treninga til Løplabbet i Trondheim. Jeg har prøvd flere ganger å få det til i vinter som var, men det passet aldri for meg.

Det var oppmøte utenfor butikken i Kjøpmannsgata kl 18 og jeg måtte løpe dit for å rekke det fra leiligheten vår på Øya, for klokka gikk plutselig så fort på slutten hjemme. Men jeg rakk det. Det stod kanskje 8 mennesker og ventet inkludert han som ledet treningen. Hilste på noen, men husker ingen navn.

Vi løp til Øya og stadion der og startet først med 4 ganger stigningsløp over 100m. Deretter var det 5x3 min med intervalltrening. De andre var jo mye raskere enn meg, men så var det mest menn eller yngre damer. Jeg klarte å holde en fart på litt under 5 min pr km. De første 3 min gikk raskest og de siste gikk saktere. Huff... det burde være motsatt. Og så var det jogging tilbake til butikken. Og deretter tilbake til Øya. Det ble en fin intervalløkt og det var jo så hyggelig å løpe sammen med andre og skravle litt :-) Og alle var så inkluderende! Blir garantert med neste tirsdag og :-)

Blir ikke bortskjemt med å løpe sammen med andre på Gjøvik, så hvis noen fra Gjøvik leser dette og ønsker seg løpepartner så rop ut da!! 

Da er det 4 dager igjen til Oslomaratons 10 for Grethe og jeg føler meg ikke klar i år. Men skal gi alt jeg kan, så får vi se om jeg kommer under 50 min. Det er uansett utrolig moro å løpe i konkurranse for man får så mye gratis når man løper med andre. For ikke å snakke om publikum og alt som skjer rundt løypa.  Jeg gleder meg!!!! 

Her er resten av ukas treninger, både gå og løpetreninger:

Hovedoppgave og trening

Da jeg holder på med hovedoppgaven som har deadline 13.september, blir det ikke mye oppdateringer herfra. Men trene må jeg uansett. Har bare ikke så mye tid til å skrive om det.
Jeg tenkte også at jeg en dag skulle skrive om musikk og løping, for det liker jeg.
Men ikke i konkurranser, for da skal jeg være alert og våken! Men temaet hvilken musikk som er fin å løpe til, kommer etter hvert når hovedoppgaven er levert

Her er hele månedens treninger inkludert alle gåturene til og fra jobb:
Det ble 128 km med løping i august inkludert terreng, mest asfalt med fartslek, rolige turer, motbakker og litt mindre intervalltrening :o)
Det ble 93 km med gåing, da jeg går til og fra jobb. Veldig deilig å våkne skikkelig av frisk luft samtidig som det gir fin trening.
Ble nesten ikke sykling i august i det hele tatt, så det gidder jeg ikke skrive opp en gang.


Nå er det tre uker igjen til Oslomaraton, der jeg har meldt meg på 10 for Grete. Det skal vel gå, men den treningen jeg har bedrevet i studietiden har vel ikke vært bra nok til å perse. Men neste år, da skal nye perser settes!! Da har jeg ingen unnskyldninger! ;-)
Har forresten meldt meg på Oslos Bratteste, da jeg elsker motbakker. Var jo med i fjor, men i år skal jeg gjøre det myyyyyye bedre altså!!!
Må vel legge inn noen bilder i dag også vel? Fra løpeturer i skog og mark. Skal bare overføre noen fra mobiltelefonen først.



Slik er utsikten min når jeg løper utover mot Nordlia. Fint, ikke sant? Begge bildene under viser Mjøsa og Hedmarken på den andre siden:

Her er utsikten min fra Bergstoppen etter å ha løpt en fin runde i terreng i skogen:

 

Nam, bringebær!

Og jeg kommer mye sterkere tilbake når hovedoppgaven min er levert! :o)

Rondane og Veslesmeden

Bedre sent enn aldri kommer dette innlegget.

Vi var i Rondane forrige tirsdag og tok mange flotte bilder på vei til Veslesmeden. 

Begge barna var med, minsten på 5 år og storesøster på 15 år. Begge koste seg!

Det var nydelig sol. Har sjeldent hatt så fint vær i fjellet når vi har hatt ferie.

Vi var i aktivitet i 9 timer og det teller som fin trening, 

samtidig med at man får frisk luft og ro i sjelen av den vakre utsikten. 

Dessuten er det fin trening for løpemuskler å gå i motbakker.

Først syklet vi til Rondvassbu fra Spranget på dårlige, tunge leiesykler. 

Det var ca 6 km å sykle fra Spranget til Rondvassbu.

Deretter gikk vi fra Rondvassbu opp til Veslesmeden. 

6 km med masse deilige motbakker. 

Når man går opp, må man også ned igjen. 

Alle som har erfaring med fjellet, vet at det kan være ganske tungt å gå nedover. 

Ungene går ganske fort nedover.

Selv liker jeg motbakkene best.

Her er et bilde av oss på toppen av Veslesmeden, 2015 moh. Vi møtte to tyskere på toppen som var så snille og foreviget hele familien der.

Jeg må si at jeg er ganske imponert over minsten på 5 år som har gått til sin første 2000m-topp! 

Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli!

Storesøster har vært med på flere topper i Jotunheimen fra hun var 7-8 år.

Veslesmeden er en ganske familievennlig tur selvom den ser ganske luftig ut mot slutten. 

Den ser luftigere ut enn den er. 

På toppen er det ikke mye boltreplass, med stup på nesten alle kanter, så vi passet veldig godt på minsten som kan være litt aktiv til tider.

Denne er satt opp ved Spranget og illustrerer veldig godt hvordan de store toppene ligger i Rondane.

Storesmeden og Veslesmeden ligger bakerst her.

Dette er syklene som er til leie ved Spranget. 

Det er kodelås på dem som man må ringe inn til Rondvassbu og få koden til.

Disse kan brukes inn til Rondvassbu og så betaler man for leie når man kommer dit. 

Prisen er 150,- pr sykkel pr dag. 

Det er tunge og vonde sykler å sykle på, så det kan være lurt å ta med 

egne sykler selv om det ikke er så langt å sykle.

Rondvassbu ligger idyllisk til ved Rondvatnet.

Da har ferden til Veslesmeden startet

Over bekken

Oppover det går

Rondvatnet

Rondeslottet synes i bakgrunnen.

Nærmer oss toppen nå. Toppen sees til venstre for hodet mitt.

Liten gutt skuer utover mektige fjell!!

Her sees toppen litt bedre rett over hodet mitt

Går siste stykket før toppen. Mye stor stein.

På toppen. Yeah!!

Fint på toppen. 

Helt vindstille var det, men det førte med seg litt fluer og småknott.

Litt nedenfor toppen på Veslesmeden går eggen over til Storesmeden som er en meget luftig tur, og som kan taes samtidig med at man går Veslesmeden for de som jakter på 2000m-topper. Noen av de mest ekstreme tar faktisk alle 2000m-toppene i Rondane på en dag!

Hjemme igjen

I dag har jeg vært ute og løpt en rolig tur. 

Det var i alle fall det som var meningen. 

Gjennomsnittspulsen lå på 144, og det pleier å føles greit, men ikke i dag. Det har ikke føltes greit i ferien i det hele tatt egentlig. Beina har vært ganske tunge og pusten føles likedan.

Og jeg vet hvorfor. Kosten har vært skikkelig dårlig i ferien, med mye snacks og godterier/sjokolade ved siden av et vanlig kosthold. Og jeg vet at kosten spiller veldig mye inn på løpeformen. 

F.eks gjør både sukker og salt til at jeg binder mye væske i kroppen, og det føles nesten som den væsken også påvirker pusten på et vis.

Jeg er veldig glad i god mat, men alle ferier er også preget av søtsaker, is og snacks. Når ferien er over, blir det en slutt på dette! Jeg gleder meg egentlig til den dagen.

Jeg bestilte løpeskjørt da jeg var på hytta, og da jeg kom hjem i går, lå det i postkassa. 

Det måtte prøves da jeg skulle ut og løpe i dag. 

Det var blitt 24 grader da jeg dro ut ved 10-11-tiden, og jeg var glad jeg hadde på meg lite. Løpeskjørtet var meget behagelig å løpe i, og jeg følte meg veldig fin og feminin med det fine skjørtet på. Det eneste som var litt kjedelig var at buksen under skjørtet gled opp hele tiden, men det kan kanskje komme av at jeg hadde kjøpt litt for stor størrelse? Kommer ikke til å bytte det inn når jeg allerede har brukt det og jeg syns som sagt at det var veldig behagelig å løpe med.

Men jeg kommer til å bestille enda et til så jeg har litt flere å variere med.

Den siste ukens treningsøkter: 

Meg med det nye løpeskjørtet (og nye mizuno trailrunningsko):