onsdag 12. mars 2014

No running is hard



I dag har jeg en etterlengtet fridag alene. Jeg pleier å bruke fridagene til å løpe. 
Jeg syns det er tungt ikke å få lov til å løpe. Jeg blir demotivert på et vis av dette.
Demotivert og lei meg, og jeg er til vanlig en glad og positiv person. 
Har forsøkt å løpe noen skritt, for å kjenne om jeg klarer det. Men må stoppe fort. 
Det gjør vondt å sparke fra og det gjør vondt å lande.
Jeg har nå en innleggssåle i alle skoene jeg bruker når jeg går, for å få skikkelig demping når foten treffer bakken. 
Jeg har begynt å gå mer nå og foten kjennes bedre ut, så jeg håper.
Jeg gjør eksentriske tåhev etter Olympiatoppens anbefalinger. 
Jeg sykler. 
Jeg har gått på ski. 
Men ingenting kan måle seg mot løping. Jeg har så lyst til å løpe! 
Når jeg ser andre som løper, ønsker jeg det er meg.... ;-) 
Og jeg kjenner at jeg gleder meg sånn til å løpe i dette fine vårværet. 
I'll be back. Very soon. And very strong. And then nothing is going to stop me! 


I morgen er det time hos fysioterapeut og nå er jeg spent på om hevelsen har gått ned og om jeg får lov til å begynne å løpe så smått igjen.... :))

Er ikke dette en vakker solnedgang? Tatt på "høgda" på vei til Raufoss. På sykkel...






8 kommentarer:

  1. Yes You will be back!!!
    Heia deg:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for heiing! Godt flere har trua på meg ;-)

      Slett
  2. hang in there!!! En dag så er du tilbake i farta igjen og da kommer du til å sette så enormt stor pris på alt annet glemmes ;-) tvi tvi i morgen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Silja. Det var månedens klageinnlegg ;-) Det er ikke meningen å synes synd på meg selv altså. Det er jo mange som har det mye verre enn meg. Jeg er frisk og har det bra ellers, så burde ikke klage :))
      Og jeg er som du sier snart i farta igjen. Blir spennende i morgen, ja!

      Slett
  3. Litt klaging er lov! Det er jo faktisk uendelig frustrerende å ikke kunne løpe når man vil. Er vel noen små junkier på endorfiner;) Bli spennende å høre fysio dommen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er frustrerende. Godt å få forståelse :)) Ja vi er noen endorfinjunkies, det var riktig ord for det. Hehe. Var ute og syklet i terrenget i ettermiddag med lillegutt. Da vi skulle sykle over en bekk måtte jeg ned med benet litt fort og fikk ganske vondt igjen i akillesen. Kjenner det ikke så godt nå, så satser på at det ikke var så ille.

      Slett
  4. God bedring og takk for heiing:)

    SvarSlett
  5. Bare hyggelig det! :)) og takk for god bedring-ønsker. I dag blir bloggen oppdatert og jeg er i ekstase!! :))

    SvarSlett