lørdag 14. juni 2014

Halvbirken 2014



Først vil jeg bare si at jeg løper fordi jeg elsker å løpe. 
Når jeg er med i konkurranser er mål nummer 1 å ha det gøy og løpe sammen med andre som også syns det er gøy. 
Jeg har aldri noensinne trodd at jeg kommer til å bli best av alle, for det er umulig for en dame som har passert 40 og kun har drevet med løping i 3 år og som ikke har tid til å trene mer enn 3-4 ganger i uka. 

Så derfor er mål nummer 2 å slå meg selv. Å bli bedre for hvert år. Det er kjempegøy å ha som mål å forbedre sine egne tider. Det gjør at treningen blir meningsfylt.

Da jeg startet på Halvbirken i dag, var målet å ha det gøy. Jeg hadde ingen ambisjoner om å sette ny pers, for jeg konkluderte etter halvmaraton i Jotunheimen for to uker siden at formen var litt dårligere enn de foregående årene og skyldte litt på akillesskaden min for det. 

Dagen startet nydelig med blå himmel og solskinn. Da vi kom opp til Birkebeiner Stadion var det litt kjølig og ca 10 grader. 
Jeg skulle starte i pulje 2 kl 09.20 og tiden gikk kjapt. Nytt av året var puljestart i forhold til tidligere tid. De tidligere årene har det vært start i fht alder og jeg likte ikke det, for min pulje startet alltid sist. Så den nye forandringen i fht å starte med folk som har nogenlunde samme tid ønskes hjertelig velkommen for å bli :))

På Birkebeiner Stadion er det alltid masse doer og aldri vært noe kø, og det er kjempebra. 
Tiden går alltid så fort på B. Stadion. Det er mye som skjer og mye folk. 
Jeg fikk tid til litt oppvarming, og så var det på tide å stille seg opp i pulja. 

Løypa starter ganske tungt med endel motbakke oppover mot Sjøsetervegen. Selvom jeg varmet opp, er de første to kilometer litt hat før man blir skikkelig varm og kroppen kommer skikkelig i gang. Etter motbakkene er løypa ganske kupert og fin, og det er skogsterreng med endel stein og røtter nesten hele veien. Man må løfte beina og konsentrere seg for ikke å snuble. De korte strekningene med grusvei kom veldig beleilig, for da kunne jeg sette opp farten litt og jeg trengte ikke løfte beina så høyt. 
Etter 6 km kommer en drikkestasjon, der de stod med både drikke og bananer, men jeg hadde ikke tid til å stoppe her. Det var til og med fin trekkspillmusikk, som jeg fortsatte å høre i hodet en stund etter drikkestasjonen som en fin avveksling fra slitne tanker. 
Jeg hadde en SIS energigel i lomma som jeg fordelte litt etter drikkestasjonen. Jeg liker SIS veldig godt. Den er ikke søt og lett å få ned. Og jeg har ikke gått mageknip av den. Jeg kjøpte med meg flere da jeg var London i april.

Det var vel rundt drikkestasjonen at jeg fikk en som hang på meg som en klegg. Jeg fant etter hvert ut at det måtte være en mann på lyden når han hostet. Det hørtes ut som han var rett bak og løp akkurat i mine spor. Og han hang på meg helt til siste kilometer. Da stakk han forbi meg og satte opp farten og jeg klarte ikke henge med. 

Før nedstigningen mot mål ved Håkonshall, er en motbakke som gir mye melkesyre (tror det er ved 9-10 km). Men når det begynner å gå svakt nedover etter denne, får man løpt ut melkesyra. Og det er mulig å satse litt når man nærmer seg mål.
Det var vel på denne tiden jeg begynte å ane at jeg kunne få ny pers. Og det gav meg masse ny energi. Jeg plukket flere løpere på denne strekningen. Og da jeg nærmet meg mål og løp ned den siste bakken før vi skulle løpe runden på flata inn mot mål, fikk jeg en klump i halsen og tårer i øynene. Jeg tenkte på barna mine og mannen min som stod i målområdet og heiet. Nei, ikke begynn å gråte nå da, tenkte jeg. Ble plutselig så sentimental og rørt, men det gikk over og jeg klarte å løpe de siste metrene.
 Jeg kom i mål på 1.04.16 som er forbedring på 3min og 31sek fra sist gang jeg løp i 2012, som var første gang denne løypa var i bruk. 
Løypa ble målt til 11,86 km på klokka mi, og farten var 5.25 min pr km som jeg er kjempefornøyd med, siden det er et terrengløp.
Jeg fikk tinnkrus både i dag, men også i 2012. 
Alle som er blant de 25% beste får dette kruset. Moro! :)

Arrangørene kan dette med store konkurranser, alt er veldig bra organisert. Og i år var vi virkelig heldige med været også. Det var bra vi startet såpass tidlig, for da rakk det ikke bli så altfor varmt. I tillegg var det svalende skygge mange steder i skogen. 




Fra startområdet på Birkebeiner Stadion



Bilde fra maratonphotos i siste halvdel av løypa, mener jeg å huske :)