En liten siden jeg har skrevet nå.
I vinter har det blitt mye løping med piggsko. Mine icebugs anima BUgrip. Og jeg har likt veldig godt å løpe med dem. De er ganske minimalistiske og derfor ganske lette. Når det har vært snø, har snøen vært fin demper for støt.
Etter hvert prøvde jeg mer og mer forfotsløping med skoene, da det føltes veldig naturlig å gjøre det slik for å beskytte hælene mot underlaget som til tider var ganske røft med blanding av is, hard snø, snøklumper osv
Når jeg tenker etter har jeg kjent litt stølhet bak på venstre siden av høyre hælen og bittelitt oppover midt bak over hælen, akilles-senen de par siste ukene. Men det ble ikke verre enn bare litt stølhet/ømhet før etter mandagens fartslek-økt. Da skjedde det et eller annet, og det var vondt å gå etterpå. Spesielt opp og ned trapper. Men det var ikke verre enn at jeg gikk til jobb dagen etter (eller haltet litt). Onsdagen gikk jeg også til og fra jobb. Da kjentes det bedre ut.
På torsdagen gikk jeg veldig rolig på ski uten at det ble verre. Det ble egentlig bare bedre for hver dag etter mandagen.
Så da tenkte jeg at jeg kunne løpe langtur med Karen Marie og gledet meg veldig til dette. På begynnelsen av turen kjente jeg bare litt stølhet/ stivhet. Jeg løp med mizuno wave Rider i dag, en godt dempet mengdesko med bra støtte. Etter 10 km ble det litt vondere, men så lenge jeg løp på bakfot med lite rotasjon av foten gikk det bra. Så jeg løp hele veien (17.6 km). Det var jo sikkert dumt, men det var så godt å være ute, og så hyggelig å løpe sammen med noen :))
Nå når jeg er hjemme, ser jeg at det er litt hovent på venstre side av hælen og trykkømt. Og det er vondt når jeg roterer foten og beveger foten opp og ned.
Jeg bør jo nå ta noen dager løpefri, men er det noen som har opplevd dette? Eller noen som har kunnskaper om dette?
Gode råd mottas med stor takknemlighet.
Har nemlig planlagt å løpe halvmaraton i Holmestrand 5.april.
Bilde av de to spretne damene før dagens langtur: