lørdag 28. september 2013

Oslos Bratteste og melkesyre i leggene

"Jeg liker veldig godt motbakker, jeg." pleier jeg å formidle rundt omkring.
Jeg vet ikke hvorfor, men mulig jeg liker jeg å ha det litt vondt.
Jeg kan i hvert fall bekrefte at jeg har hukommelse som en gullfisk.
Jeg hadde fullstendig glemt hvor vondt jeg fikk i leggene av den første bakken, Helveteskneika, i fjor.
Da jeg kjente igjen de velkjente melkesyresmertene i leggene, tenkte jeg på hva i all verden jeg hadde begitt meg ut på.
Igjen.
Og det etter 400 m! Det var 2.3 km igjen!!
Jeg lurte på hvorfor i all verden jeg ikke hadde trent mer motbakker i år og hvorfor jeg hadde hoppet over leg-curl-øvelsene de siste månedene. Og det var VONDT i leggene!
Jeg motiverte meg selv videre ved å minne meg på at jeg er i mål om ca 25-30 minutter.
Etter 400m kom det en nesten flat strekning på 50 m før neste kneik kom, og jeg klarte å l ø p e noen få meter før neste kneik kom.
De bratteste kneikene var helt umulig å løpe. I hvert fall for meg. Også for de fleste av de jeg så rundt meg.
Stillingen i de verste bakkene var ganske bøyd med armene på lårene. Se bilde litt lenger ned, der jeg har noen få meter igjen til mål.
Her er løypeprofilen sakset ut fra Oslos Bratteste sine sider på nettet:












Som alle kan se er det ikke veldig mange flate partier "å hvile" i. Men da vi runder 1,5 km, er det faktisk mulig å løpe litt. Det var deilig, men ikke langt nok til å løpe ut melkesyren av leggene. For etter en liten stund, er bakkene der igjen og leggene kjennes veldig godt igjen.
Bakkene mot mål er litt mindre bratte, men det hjelper ikke så mye når man skulle hatt en aldri så liten hvil. Det tillater man seg jo ikke, for man vil jo ha en bra tid.
Og helst sette pers i denne løypa.
Jeg (og ikke glem hukommelsen som gullfisk) trodde jeg hadde satt ny pers med en tiendel sekund fra i fjor (hehe), men da jeg sjekket resultatene fra i fjor, så jeg jo at jeg hadde 10 sekunder dårligere i år. Jeg får bare si at jeg kommer sterkere tilbake når skoleåret er fullført :o)
Følelsen man får etter å ha kommet i mål, er jo bare deilig, full av endorfiner som man er.

Arrangementet er utrolig bra og jeg liker at det er et løp for alle. Deltakerantallet har nesten doblet seg fra i fjor og det viser hvor populært det har blitt. Så tusen takk til arrangørene og alt hjelpemannskap for et helt fantastisk arrangement. Jeg er med igjen også neste år, og da skal jeg sette ny pers!

Her følger bilder:

På bunnen av bakken med Helveteskneika på begge bildene under. Bildene lyver litt med hensyn til at de ikke viser ordentlig hvor bratt det egentlig er:





Under er et bilde av meg rett før mål. Legg merke til stillingen, enda her var ikke bakken så veldig bratt.





søndag 22. september 2013

10 for Grethe, Oslomaraton 2013


På torsdagskvelden da jeg kom hjem fra Trondhjem etter første skoleuka, kjente jeg et snev av forkjølelse. Fredagen kjente jeg det samme, så jeg prøvde Heming Leiras superkur på fredagskvelden. Syns halsen og nesa kjentes litt bedre ut, da jeg våknet lørdag morgen. Kroppen derimot kjentes tung ut, så det var nok ikke dagen for ny pers.
Vi pakket og gjorde oss klar for Oslotur.

Vi kom til Oslo i 12-tiden og de tøffe maratonløperne hadde vært i gang et par timer allerede. Det var veldig mye folk ute i gatene og fin stemning. Været var helt perfekt med fin sol. Jeg hentet startnummer og var for sent ute til å få t-skjorte i min størrelse. Det var litt dumt, men det er vel sånn det må bli når man bor litt reisevei fra Oslo og ikke har mulighet til å hente startnummer før løpsdagen?

Det var så herlig å se på de andre som løp og var så flinke. Er imponert over alle som løper maraton! DET er sterkt og tøft!! Jeg vet hvor mye trening som ligger bak.
Men alle som løper, uansett distanse, er veldig flinke.

Så nærmet starten for 10 km seg. Varmet opp litt på en grusvei ved festningen først, men så begynte klokken å nærme seg 15.30. Jeg var seedet inn i pulje 2 og skulle starte 15.33. Det var så vanskelig å finne veien frem til puljeinngangen. Måtte gå rundt hele Rådhusplassen, for det meste var stengt av. Men fant heldigvis puljen i tide. Så på bildet her står jeg klar i pulja mi og venter på at pulje 1 skal avgårde.


Så var pulje 1 avgårde! Da var det vår tur med den spennende nedtellingen. Stod og gledet meg til å bli ferdig. Bang! Der var vi avgårde. Det ble litt kø-løping på begynnelsen, før det begynte å løse seg litt opp. Sånn må man regne med at det blir når det er så mange startende. Det var jo hele 7 puljer og 7000 startende i 10 for Grethe. Etter hvert ble de endel sikksakk-løping for å løpe forbi de som gikk blant annet. Det var litt slitsomt at de som gikk, gikk flere i bredden og stengte for de som kom løpende bakfra.
Jeg kjente egentlig fra første km at dette skulle bli en hard 10-kilometer. Jeg hadde våknet opp med 2 kg ekstra væske i kroppen lørdag morgen, og beina kjentes numne og tunge ut ganske tidlig i løpet. Kroppen spilte altså ikke på lag, og oppe i hodet surret: "Orker jeg dette? Skal jeg gjennomføre 10 km med denne formen?" og "selvfølgelig skal du gjennomføre! Du har aldri brutt et løp! Det er bare 10km! Det klarer du!!" Og slik gikk no minuttan.....
Hele løypa føltes som en stor motbakke!!
Endelig så jeg 5 km-merket, nå er det bare 5 km igjen! Jippi!!
Not!
Jeg prøvde å glede meg over at det var så fint vær og at det var så mange folk som løp. For ikke snakke om det fantastiske publikumet som stod rundt omkring i HELE løypa og heiet og fikk løperne fremover. Det var utrolig flott altså!
Men tror ikke jeg orket å smile så veldig - full av melkesyre som jeg ble etterhvert. Hadde melkesyre overalt. Beina ble bare tyngre og tyngre. Jeg er ganske sikker på at jeg IKKE hadde negativ splitt i år altså. Den var så positiv som den kan få blitt!
Jeg kom plutselig på at etter den første "motbakken" (hehe, man kan ikke akkurat kalle det en motbakke, men siden alt føltes som motbakker denne dagen, kaller jeg det motbakke) fikk jeg plutselig dotter i ørene og det begynte nesten å svinge litt i hodet. DET var en følelse jeg aldri har kjent før mens jeg har løpt. Lurer på hva det var? Holdt jeg på å besvime? Jeg som aldri har besvimt... Snodig var det og jeg kjente snev av det flere ganger i løypa, men ikke så hardt som første gangen.

Mannen min stod og heiet på meg etter 2 km og gav meg karbodrikke, og fikk nok de eneste smilebildene gjennom den konkurransen. Nei forresten, min gode venninne Siri Helene, dukket opp like før Grønland og da klarte jeg å smile og løfte armen og vinke til og med! Mamma, pappa, barna mine, mannen min og Siri fikk jeg se flere ganger! Det var så hyggelig med kjente rundt om i løypa. Tusen takk for at dere var der!

Ja, jeg kom meg gjennom løypa og til mål på den nest dårligste tiden jeg har løpt en 10 km på noen gang. Tiden ble 52.52.
Nå kan det bare gå en vei og det er oppover. Jeg har jo sittet mye med hovedoppgave i hele sommer/ høst.
Jeg har fått trent ca annenhver dag, selv om jeg ikke har trent like lenge som tidligere. Men jeg tror dagsformen har mye å si altså, og med begynnende forkjølelse i kroppen og den syklusrelaterte lagringen av væske har nok hatt litt å si, uten at jeg skal legge hele unnskyldningen på det.
Jeg er glad jeg fullførte!

Arrangørene har gjort en kjempebra jobb med å arrangere denne kjempestore løpsfesten som Oslomaraton har blitt til tross for nettproblemer løpsdagen!! Det eneste jeg har å utsette er resultatlistene, som det var mye rot med, og det er fortsatt ikke i orden i skrivende stund.
Her kommer litt bilder fra løpsfesten tatt av meg og min mann :-)
Før start i pulje 2:

Før start med halvmaratonløperne i bakgrunnen:

En av drikkestasjonene, og når vi snakker om det syns jeg de var kjempeflinke til å lange drikke under løpet :-)


Før start på 10 for Grethe:
Meg ganske tidlig i løypa:



















tirsdag 17. september 2013

Intervalltrening med Løplabbet Trondheim

I dag fikk jeg endelig vært med på treninga til Løplabbet i Trondheim. Jeg har prøvd flere ganger å få det til i vinter som var, men det passet aldri for meg.
Det var oppmøte utenfor butikken i Kjøpmannsgata kl 18 og jeg måtte løpe dit for å rekke det fra leiligheten vår på Øya, for klokka gikk plutselig så fort på slutten hjemme. Men jeg rakk det. Det stod kanskje 8 mennesker og ventet inkludert han som ledet treningen. Hilste på noen, men husker ingen navn.
Vi løp til Øya og stadion der og startet først med 4 ganger stigningsløp over 100m. Deretter var det 5x3 min med intervalltrening. De andre var jo mye raskere enn meg, men så var det mest menn eller yngre damer. Jeg klarte å holde en fart på litt under 5 min pr km. De første 3 min gikk raskest og de siste gikk saktere. Huff... det burde være motsatt. Og så var det jogging tilbake til butikken. Og deretter tilbake til Øya. Det ble en fin intervalløkt og det var jo så hyggelig å løpe sammen med andre og skravle litt :-) Og alle var så inkluderende! Blir garantert med neste tirsdag og :-)
Blir ikke bortskjemt med å løpe sammen med andre på Gjøvik, så hvis noen fra Gjøvik leser dette og ønsker seg løpepartner så rop ut da!! 

Da er det 4 dager igjen til Oslomaratons 10 for Grethe og jeg føler meg ikke klar i år. Men skal gi alt jeg kan, så får vi se om jeg kommer under 50 min. Det er uansett utrolig moro å løpe i konkurranse for man får så mye gratis når man løper med andre. For ikke å snakke om publikum og alt som skjer rundt løypa.  Jeg gleder meg!!!! 
Her er resten av ukas treninger, både gå og løpetreninger:




søndag 1. september 2013

Hovedoppgave og trening

Da jeg holder på med hovedoppgaven som har deadline 13.september, blir det ikke mye oppdateringer herfra. Men trene må jeg uansett. Har bare ikke så mye tid til å skrive om det.
Jeg tenkte også at jeg en dag skulle skrive om musikk og løping, for det liker jeg.
Men ikke i konkurranser, for da skal jeg være alert og våken! Men temaet hvilken musikk som er fin å løpe til, kommer etter hvert når hovedoppgaven er levert

Her er hele månedens treninger inkludert alle gåturene til og fra jobb:
Det ble 128 km med løping i august inkludert terreng, mest asfalt med fartslek, rolige turer, motbakker og litt mindre intervalltrening :o)
Det ble 93 km med gåing, da jeg går til og fra jobb. Veldig deilig å våkne skikkelig av frisk luft samtidig som det gir fin trening.
Ble nesten ikke sykling i august i det hele tatt, så det gidder jeg ikke skrive opp en gang.


Nå er det tre uker igjen til Oslomaraton, der jeg har meldt meg på 10 for Grete. Det skal vel gå, men den treningen jeg har bedrevet i studietiden har vel ikke vært bra nok til å perse. Men neste år, da skal nye perser settes!! Da har jeg ingen unnskyldninger! ;-)
Har forresten meldt meg på Oslos Bratteste, da jeg elsker motbakker. Var jo med i fjor, men i år skal jeg gjøre det myyyyyye bedre altså!!!
Må vel legge inn noen bilder i dag også vel? Fra løpeturer i skog og mark. Skal bare overføre noen fra mobiltelefonen først.



Slik er utsikten min når jeg løper utover mot Nordlia. Fint, ikke sant? Begge bildene under viser Mjøsa og Hedmarken på den andre siden:





Her er utsikten min fra Bergstoppen etter å ha løpt en fin runde i terreng i skogen:
 

Nam, bringebær!


Og jeg kommer mye sterkere tilbake når hovedoppgaven min er levert! :o)